Spilte bort nattesøvnen, venner og forholdet

Dette er historien om mannen som har null kroner på konto og som aldri har vært mer lykkelig.

– Pengespill i skolegården, kroneautomater, spilleautomater, tipping, hestespill, oddsen, aksjespekulering. Du kan på mange måter si at jeg gikk gradene, sier mannen som sitter i sofaen.

Han ønsker å være anonym. Ikke for å skåne seg selv, men først og fremst for å beskytte alle de han har løyet for.

– Jeg har gjort mange vondt. Løgnen ble alltid den letteste utveien. Å fortelle sannheten var helt utelukket. Skammen som følger spilleavhengighet, er alt for stor, sier 38-åringen, som likevel ønsker å fortelle sin historie.

– Den kan kanskje hjelpe andre, sier han.

Lett-tjente penger

På mange måter er det ikke noe eksepsjonelt med mannens historie. Han følte ikke selv at han var spillegal. Han likte bare å tjene lette penger. Noen ganger gjorde han også det. For eksempel da han vant 50.000 kroner på hester. En uke vant han så mye som 100.000. Uka etter tapte han alt, og litt til.

– Da jeg vant penger, spilte jeg dem sakte, men sikkert opp igjen. Da jeg tapte penger, satset jeg enda mer for å vinne dem tilbake. Dette er klassisk. Uansett hva som skjedde, havnet jeg i minus. Jeg har nok tapt i alle fall en halv million kroner til spillemonsteret de fem-seks siste årene. Det er umulig å vite nøyaktig. Fortrengning er en del av sykdomsbildet, sier 38-åringen, som lenge drømte om å leve av spillingen.

– Jeg trodde oppriktig talt at det skulle være mulig. Nå har jeg imidlertid sperret meg selv ute fra alle spillmuligheter på nett. Jeg har null kroner på konto og har aldri i mitt liv vært lykkeligere, sier han og smiler.

Mistet alt

Venner forsvant. Det samme gjorde nattesøvnen. Studiene gikk i vasken og forhold tok slutt.

– Studielånet ble spilt bort. Jeg hadde ikke engang penger til å kjøpe bøkene jeg måtte lese da jeg noen få dager før eksamen innså at jeg lå bakpå. Selvfølgelig forsvant vennene også. Til slutt ble de leie av å ringe. Jeg ville aldri være med på noe. Alt ble vanskelig. Alt utenom spillingen. Hvorfor skulle jeg våge meg ut i en for meg umulig virkelighet når jeg kunne sitte hjemme og spille. Jeg sluttet å ta telefonen. Jeg gikk ikke ut døra om det ikke var helt nødvendig, sier 38-åringen.

Da Oddsen kom, da det plutselig ble mulig å spille på alle tenkelige idretter hver eneste dag til alle døgnets tider, var det gjort for mannen i sofaen.

For fire år siden trodde han at bunnen var nådd.

– Forholdet jeg var i, tok slutt. Der og da bestemte jeg meg for å fortelle hele sannheten om jeg skulle treffe ei annen. Jenta traff jeg, og jeg holdt det jeg lovet meg selv, nesten.

Sprakk i bilen

38-åringen sitter ikke alene i sofaen. Ved siden av seg har han jenta han giftet seg med for snart ett år siden. Ekteskapet skulle settes på en prøve hun aldri i sine verste mareritt trodde at hun skulle oppleve.

– Da vi møttes fortalte han meg om spilleavhengigheten sin, men han fortalte ikke hele sannheten. Han sa at han var ferdig, sier kona stille.

Men mannen var ikke ferdig. Han hadde ikke gjort opp hele gjelden, og dermed snek spillemonsteret seg inn igjen i hans liv. Løgnen fulgte forholdet frem til et halvt år etter bryllupet. Først da paret var på vei til familie for å feire jul, kom spillemonsteret ut i lyset.

– «Hvordan gikk det egentlig med det forbrukslånet?», spurte jeg, og plutselig sprakk boblen.

– Alt raste sammen. Jeg kunne ikke forstå at mannen jeg elsker, hadde løyet for meg hele denne tiden. Kan jeg noen gang stole på ham igjen? Kan jeg stole på mannen jeg giftet meg med? Løy han ved alteret og? Det var helt forferdelig. Senere har det kommet fram at han til og med spilte i sengen. Mens jeg lå og sov, lå han med mobiltelefonen. Under dyna, selvfølgelig, slik at jeg ikke skulle se hva han drev på med om jeg våknet.

Tillitt

– Selv om jeg innså at jeg hadde et spilleproblem, ønsket jeg å fortsette spillingen kontrollert med et fast beløp i uka. Det viste seg gang på gang at det ikke var mulig for meg, sier han.

Det nygifte paret pratet seg gjennom hele jula. De ringte Hjelpelinjen for spilleavhengige og fikk hjelp av profesjonelle. Mens hun følte en enorm smerte, følte han en voldsom lettelse. Når den grusomme hemmeligheten ikke lenger var hemmelig, kunne han endelig starte på ny med blanke ark. En tung ryggsekk ble fjernet fra hans skuldre og plassert på hennes. – Det ville vært lettere for meg om han hadde brukket en fot. Da kunne jeg jo synes synd på ham. Å bryte ekteskapet var imidlertid aldri et tema. Dette er en kjærlighetstest, tenkte jeg. Riktig nok var det en fryktelig opplevelse for meg, men jeg var hele tiden fast innstilt på at vi skulle klare å ri av stormen, sier kona.

Vinden har løyet en del, men paret jobber fremdeles.

– Det ble viktig å skille sykdommen fra personligheten. For spilleavhengighet er en sykdom. Han har hjulpet meg til å kunne gi ham tillitt. I dag er det kun jeg som har kodebrikker til nettbanken og passord til pc-en. Det er kun jeg som har tilgang til kontoene. Min mann får 1000 kroner i måneden, sier hun.

Får hjelp

Da alle kortene ble lagt på bordet, søkte 38-åringen hjelp hos sine foreldre for å få slettet forbrukslån og kredittkortgjeld som hadde vokst til nærmere 200.000 kroner. Forskudd på arven fikk den økonomiske bekymringen helt ut av verden.

Paret går nå i terapi hos Behandlingsteamet Tepstad og Kvam på Hinna.

– Ikke minst er dette godt for meg. De sier det er greit, ja, helt normalt til og med, å føle for eksempel oppgitthet, sier kvinnen, som oppi alt det vonde også finner noe vakkert med smerten.

– Du blir helt avkledd og sårbar. Alt det uvesentlige blir skrelt bort. De siste månedene har vært dramatiske, men samtidig har vi kommet enda nærmere hverandre. Alt det vonde har også utvidet min forståelse av andre mennesker. Det finnes mange forskjellige monstre. Spillemonsteret er bare et av dem, sier hun.

I tillegg til profesjonell hjelp, har paret fått mye hjelp og kjærlighet fra familie, venner og kolleger.

– Jeg er overveldet. Folk jeg ikke har pratet med på mange år, har tatt kontakt og vist omsorg. Da sannheten var ute, slapp jeg å lyve. Jeg trenger ikke lenger å ty til løgner når folk spør meg hva jeg har gjort alle disse årene. Jeg har spilt.

Kilde: Hjelpelinjen for spilleavhengige